Samboerforhold blir stadig med utbredt som alternativ boform ved siden av ekteskap.

Selv om det er en rekke likheter mellom samboerforhold og ekteskap, er det fortsatt enkelte vesentlig forskjeller som det er greit å være oppmerksom på.

Samboerforhold er ikke lovregulert på samme måte som ekteskap. Samboere har full frihet til å avtale det smboerne ønsker i en samboeravtale. Dersom samboerne ikke har noen samboeravtale, er utgangspunktet i samboerforhold at hver av de eier det de selv har anskaffet både før og under samboerforholdet. Det som samboerne har anskaffet sammen, eier de sammen, enten etter eierbrøk etter hva hver av dere betalte eller 50/50 dersom det ikke er mulig å anslå en annen verdifordeling. Ved et eventuelt samlivsbrudd, skal hver av samboerne beholde det de er eier av, og det som eies sammen vil fordeles etter eierbrøk og nærmere avtale.

Hvem som eier hva, er avgjørende for hva en part skal ha med seg ut av samboerforholdet ved et samlivsbrudd. Dette stiller seg annerledes ved ekteskap. Hovedregelen etter ekteskapsloven er at verdien av det hver av partene eier, skal gå til likedeling i det økonomiske oppgjøret ved samlivsbruddet, med mindre man har avtalt noe annet i ektepakt.

Det kan opparbeides et gradvis sameie i den andre samboerens eiendel under et samboerskap. Det forutsetter at samboerskapet har vært langvarig, og at den andre parten ved enten indirekte eller direkte bidrag har bidratt til økning i verdien av den andres eiendel, eller på annen måte muliggjort at den andre har kunnet øke verdien i sin eiendel. Det understrekes at det skal mye til å opparbeide seg en eierandel på dette grunnlaget.

Vi anbefaler at en samboeravtale minimum tar for seg hvem som eier hva av større økonomisk verdi, og den bør regulere det økonomiske forholdet mellom samboerne under samlivet. Dette vil gi samboerne trygghet og forutsigbarhet under samlivet. Videre bør samboeravtalen også regulere hvordan eiendeler, formue og gjeld skal fordeles ved et eventuelt samlivs­brudd.

En samboeravtale bør også regulere fordelingen av løpende utgifter under samlivet. Dette gjelder både løpende forbruksutgifter, boutgifter, og større investeringer for oppgradering av bolig eller andre eiendeler. Skal utgiftene likedeles, eller fordeles etter inntjeningsevne? Skal annet bidrag, for eksempel pass av barn eller omfattende egeninnsats i boligen likestilles med økonomisk bidrag? Det gjøres særlig oppmerksom på fordeling av boutgifter hvis dere eier bolig. I motsetning til dekning av løpende utgifter, vil nedbetaling på lån være en form for sparing fordi verdien av nettoverdien på boligen øker. Det er viktig at dere har et bevisst forhold til hvordan nedbetaling av lån fordeles og håndteres dere imellom.

Det er vider lurt å tenke over hva som skal skje dersom en av samboerne skulle falle fra. Etter arveloven er det kun samboere med felles barn som har arverett, hvor samboeren arver fire ganger folketrygdens grunnbeløp, det vil si litt i overkant av kr. 400.000. Dersom samboerne ikke har felles barn, vil ikke gjenlevende samboer ha krav på arv etter førstavdøde samboer. En samboeravtale med bestemmelser om arv er ikke tilstrekkelig for å sikre at dere arver hverandre. Da må dere opprette et testament.

At det er nedtegnet hvem som eier hva i en samboeravtale vil også være av stor betydning for et etterfølgende arveoppgjør, ved at de etterlatte, herunder både gjenlevende samboer og andre arvinger, enkelt kan finne svar på hvem som eide hva i samboerskapet og hva som skal inngå i avdødes arv.

Kontakt oss i dag for en uforpliktende samtale - post@advkrogh.no eller 64 85 94 40.